Når jeg bestemte meg for å begynne å studere Mandarin som en tenåring, venner og familie godkjent. Kina nøt eksplosive, økonomiske vekst, så snakker landets lingua franca var sikker på å åpne dører. Men når jeg flyttet til Kina etter college, jeg endte opp på et sted hvor Mandarin ikke blir du veldig langt: Hong Kong.

De fleste av byens 7.3 millioner mennesker snakker Kantonesisk, koreansk, Kinesisk dialekt gjensidig uforståeleg fra Mandarin., Og mens jeg har kastet meg inn i læring Kantonesiske med like mye lidenskap, jeg får ikke den samme reaksjon som jeg gjorde med Mandarin. I stedet, jeg fortalte Kantonesisk er på vei ut døren.

Hong Kong er engelsk og Kinesisk media pin skylden på Mandarin. Lokale embetsmenn begynte å understreke Mandarin-basert utdanning følgende byens gå tilbake til Kinesisk suverenitet i 1997, og har nå 70% av Hong Kong grunnskoler bruk Mandarin for å lære Kinesisk klasser., Det er også massevis av Mandarin høyttalere kommer fra over grensen, siden 1997, 150 mainlanders har vært i stand til å få oppholdstillatelse hver dag.

Men dataene forteller en annen historie. Kantonesisk har faktisk opplevd en svak vekst i andelen av høyttalere siden overlevering. I henhold til 2016 Hong Kong by-og boligtellingen, 88.9% av befolkningen hevder å snakke Kantonesisk som deres vanlige språk, sammenlignet med 88.7% i 1996. Over den samme 20-års span, andel av beboerne som først og fremst snakker Mandarin rose fra 1.1% til 1,9%.,

Så hvordan kan et språk vises robust på papir, men inspirere død knells fra publikum? Det er den slags språklige paradoks som bare kunne skje i Hong Kong.

Hong Kong var en Britisk koloni fra 1842 til 1997. Mens engelsk var det eneste offisielle regjeringen språk fram til 1974, Kantonesisk var språket til folk., Når Hong Kong emigranter til venstre for andre land, tok de Kantonesisk med dem, og etterlater et varig preg på Chinatowns av Vancouver, New York, og utover.

I fastlands-Kina, hvor Kantonesisk snakkes av rundt 60 millioner mennesker i sør, dialekt fått en viss prestisje på grunn av sin tilknytning til Hong Kong underholdnings-bransjen. Byens film og musikk produksjon blomstret opp i 1980-og 1990-tallet, akkurat som i Kina, var med å åpne seg for verden., Hong Kong stjerner liker Leslie Cheung og Anita Mui ble husholdning navn, og familier nær Hongkong grensen kunne se dramaer kringkasting av TVB, byens største tv-nettverk.

Når Hong Kong byttet tilbake til Kinesisk suverenitet i 1997, ble det forsikret om en høy grad av autonomi for 50 år under et arrangement kalt «ett land, to systemer.»I motsetning til resten av Kina, Hong Kong hadde et kapitalistisk system, en fri presse, og et rettssystem basert på felles lov., STORBRITANNIA og Kina enige om at for å bevare disse institusjoner vil sikre stabilitet på kort og mellomlang sikt.

Men økonomi og jus er ikke alle som setter Hong Kong fra hverandre. Byen er kulturelt forskjellige fra fastlands-Kina, og Kantonesisk bidrar til at skillet. Som 30-år gammel grafisk designer Camilla Til beklaget: «Vestlige mennesker vil komme til Hong Kong og ønsker å ta Mandarin klasser, lære Mandarin, alt Mandarin. Det spiller egentlig ikke fornuftig., Hvorfor de ikke bare gå til Shanghai eller Beijing?»

En chill fra nord

I de siste årene, konflikter har blusset mellom Hong Kong og Kina. Det klareste uttrykk for dette var 2014 Paraply Bevegelse protester, som umiddelbart ble satt i gang av et direktiv fra Beijing om hvordan Hong Kong kommer til å velge sin leder—slik at folk til å stemme bare for kandidater gummi-stemplet av Beijing—men var også en stikkontakt for en rekke andre sosiale, økonomiske og politiske problemer.,

Hong Kong folks stolthet i sitt eget språk spilt en viktig rolle i de protester, og selv Kantonesisk navn for Paraply Bevegelse i seg selv var en subtil lov av subversion mot Beijing. Spesielt Kantonesisk uttrykk som ble allestedsnærværende under Paraplyen Bevegelse leve på, som «Maht mohng chung cho!»(Ikke glem vår opprinnelige intensjon!) og «Ngo yiu jan pousyun!»(Jeg ønsker virkelig allmenn stemmerett!), sistnevnte foreviget på gule bannere som noen ganger springer fra lier og dorm windows.,

Men det er en overforenkling å si at alle Hong Kong Kantonesisk høyttalere tillegger de verdier som bevegelse. Som en rullende polle ved University of Hong Kong minner byen hver seks måneder, det er en konstant skifte i hvordan beboerne prioritere sine kommunale og nasjonale identiteter. Trenden har vært mot en større identifikasjon som «Hong Konger,» men om lag en femtedel av byen gjør etiketten på seg selv som «Kinesisk.»Mellom de to er «blandet» identiteter.

Denne typen brukket troskap kan virke kjent for beboere i Catalonia eller Puerto Rico., Imidlertid, Hong Kong ‘ s status som «Spesiell Administrativ Region» er angitt, utløper i 2047. Som kan gjøre som forkynner en Hong Konger identitet føle deg som en risikabel posisjon, som lokal identitet blir et bevegelig mål.

Ligner på problemet for å løse Hong Kong og Kinesisk identitet, er det vanskelig å analysere Kantonesisk forhold til det Kinesiske språket generelt. De fleste utlendinger anta «Kinesisk» refererer til en enkelt tunge, vanligvis Mandarin. Det er ikke så grei., Historisk, Kinesisk var et enkelt skriftlig språk, med mennesker som kommuniserer muntlig gjennom en rekke gjensidig uforståeleg dialekter, kjent som fangyan (方言).

I 1955, den Kommunistiske regjeringen fremmet standardisert Mandarin, eller putonghua, for å forbedre interreg-kommunikasjon. Mens det har vært motstand i Kantonesisk-talende byer som Guangzhou, nå 70% til 80% av fastlandet Kinesiske snakker Mandarin, og i skoler over hele verden, studere Kinesisk tilsvarer med å studere Mandarin., Mange Kantonesisk høyttalere nå tjukt på ideen om at Mandarin er behandlet som en fullverdig «språk», men Kantonesisk kalles en «dialekt» noe som tyder på at det liksom et delsett av Mandarin.

forskjellen mellom de to er enorme, et faktum som imponerte meg to ganger i uken på min Kantonesisk natt klasse for Mandarin høyttalere. Mine klassekamerater kommer fra alle samfunnslag, og inkluderer en lege, en nonne, og en vordende mor. Til tross for å være «innfødte Kinesiske talere,» de sliter like mye som jeg gjør., Kantonesisk har seks toner sammenlignet med Mandarin fire forskjellige grammatikk, og en unik peppering av engelske lån ord.,

Buss

basi

gonggong qiche

Counter

kaangta

guitai

Tips

tipsi

xiaofei

Boss

bosi

laoban

Forvirrende ting videre, er at mens Hong Kong og Kina nå bruke forskjellige skript—Mao vedtatt forenkling av hundrevis av Kinesiske tegn—de fortsatt dele en formell, skriftlig språk og canon., Dermed er det uenighet om hva dialekt Hong Kong skoler bruker for å lære Kinesisk er ikke bare om språk-anlegget, men også som dialekt får prestisje av å være forbundet med en litterær tradisjon som går tilbake tusenvis av år.

Pragmatisme vs. politikk

Ikke alle foreldre se undervisning Mandarin Kineser som et angrep på Hong Kong identitet. Maria Wang, en innfødt Kantonesisk høyttaler og mor til tre, har sendt sine døtre til Kinesisk Internasjonal Skole, der elever kan bare snakke Mandarin og engelsk.,

«Mandarin høyttalere kan skrive bedre Kinesisk,» sa hun, og begrunner sin avgjørelse. Hun la til, «Det er mye arbeid og i relasjoner med Kina nå.»

Wang er ikke bekymret for Kantonesisk å dø ut når som helst snart, og hennes pragmatisme om Mandarin er ganske typisk blant Hong Kong er eldre generasjoner. Men hennes mentalitet går countercurrent å localism populære blant byens ungdom, utheving i hvilken grad politikken spiller inn sin frykt. De er ikke interessert i forretninger over grensen., I stedet, de har vokst opp forsøket på å forene Hong Kong er spesiell status med virkeligheten av sin rolle i Kina. Frykt for at byen eller annen måte vil forsvinne kommer 2047 bare forsterke bekymringer for Kantonesisk fremtid, forlater unge mennesker føler at de ikke har noe å holde på.

Likevel Kantonesisk er standhaftighet vil mest sannsynlig komme ned til sosial og økonomisk pragmatisme snarere enn politikk., Noen kan lese den som en mørk prognose, som peker til Mandarin er virtuelle monopol på Kinesisk utdanning, eller stagnasjon av Hong Kongs underholdningsindustrien, når vanguard Kantonesisk myk makt. Men jeg er optimistisk. Hong Kong er en dynamisk by, og Kantonesisk er fast forankret i sin kultur. Så lenge byen har mulighet, vil det være folk å lære sitt morsmål. Jeg ser at det skjer to ganger i uken i en liten Kowloon community center, når mine klassekamerater og jeg kommer sammen for å lære språket av de byen vi kaller hjem.,

Les Kvarts er komplett serie på 20-årsdagen for Hong Kong overlevering.