NEAL CONAN, host:
Dette er SNAKK OM NASJONEN. Im Neal Conan i Washington.
Tjue år siden, forfatter Tim O ‘ Brien utgitt en bok med historier om unge menn og krig, hans-krigen, Vietnam. Blant mange andre ting, er han oppført vekten av hver soldat klær, kantiner og kan åpnere.
Fra boken: Hver tredje eller fjerde mann gjennomført en claymore antipersonnel min, 3.5 kilo med sin skyting enheten. De har alle gjennomført fragmentering granater, 14 gram hver. De har alle gjennomført minst ett M-18 farget røyk granat, 24 gram., Noen båret CS eller tåregass granater. Noen båret hvitt fosfor granater. De bar alle de kunne bære og deretter noen, inkludert en stille ærefrykt for den forferdelige kraft av ting de har gjennomført.
Og det er også tittelen på boken av historier. «Tingene De Bar» er nå en fast del av college og high school engelsk klasser, feiret som en av de viktigste bøkene om opplevelsen av krigen.
forfatteren blir med oss i bare et øyeblikk. I dag, ønsker vi å høre fra veteraner. Hva gjorde du bære? Hva gjør du fortsatt bære? Fortell oss din historie., Vårt telefonnummer er 800-989-8255. Send oss e-post, [email protected]. Du kan også bli med i samtalen på vår hjemmeside. Det er på npr.org. Klikk på TALE TIL NASJONEN.
Senere i timen, den store play-by-play-mannen Jon Miller, om kunsten å spille ved å spille. Men først, forfatter og National Book Award-vinner Tim O ‘ Brien blir med oss her i Studio 3A. Fint å ha deg tilbake på programmet.
Mr. TIM O ‘ BRIEN (Forfatter, «De Ting De Bar»): Flott å være her, takk.
CONAN: Og deler av boken var innrammet fra en avstand på 20 år. Det er nå 20 år siden du skrev boken., Hva gjør du fortsatt bære?
Mr. O ‘ BRIEN: Vel, jeg bærer minner eller spøkelser på et sted som heter Vietnam, folket i Vietnam, mine medsoldater. Enda viktigere, tror jeg, jeg bærer vekten av ansvar og en følelse av vedvarende skyld. Jeg har glade minner også venner jeg har gjort og samtaler på foxholes der, for et øyeblikk eller to, krigen synes å forsvinne inn i fellesskap og vennskap.
krigene stopper ikke når du logger deg fredstraktater eller når årene går. De vil ekko på før jeg er borte, og alle enkene og de foreldreløse er borte.,
CONAN: På noen måter, du skriver hvordan opplevelsen av å være nær døden så ofte gjort ting svært levende. Gjør de fortsatt er de mest levende minner av ditt liv?
Mr. O ‘ BRIEN: Veldig mye slik. Jeg har nettopp ferdig med å snakke med en gruppe high school-elever her i D.C., og samtalen til slutt fikk til akkurat det spørsmålet. Og det er noe med å være midt i kaos og skrekk av en krig, som gjør at du setter pris på alt du ikke har og alt du kan miste for alltid, som går fra det sublime, dine foreldre, ned til de små, de Store Mac og en kald Cola., Når du er veldig, veldig tørst og du drikker paddy vann, vil sinnet låse en kald Cola hvordan tankene kan, du vet, tilbake i high school lås på en pen jente.
CONAN: overrasker det deg at alle disse år senere, boken er undervist i videregående skoler rundt om i landet?
Mr. O ‘ BRIEN: Ja. Jeg hadde skrevet boken for voksne. Jeg hadde forestilt seg et publikum av datakyndige folk på t-baner og kommer til å jobbe og i sine hjem for å lese boken., Men jeg sikkert hadde forestilt 14-år gamle barn og 18-åringer og de selv i sine tidlige 20-årene å lese boken og bringe slik iver og glød til det som kommer fra deres egne liv, egentlig.
boken ble tatt brukes på en dårlig barndom eller et ødelagt hjem, og dette er ting de bærer. Og på en måte, det er veldig smigrende, og andre ganger kan det være deprimerende.
jeg hadde en gutt kommer bort til meg for ikke så lenge siden, om en bok-signering linje og si din er den eneste boken jeg noensinne har avsluttet., Og selvfølgelig, det var ment på en flatterende måte, og jeg tok det på den måten, men i bakhodet, tenkte jeg, Gud, all den glede som denne gutten har nektet seg selv.
CONAN: Ja, men han har alle de gode bøker foran seg.
Mr. O ‘ BRIEN: Det er tingen. Det åpner en dør. Noen av disse barna er feil ord. Det høres ut, vet du, liksom nedsettende. Disse mennesker som er unge, en dør er lukket for dem gjennom deres egen å gjøre, eller som en av sine foreldre eller sine skoler. Hvem vet hvorfor?, Og hvis en bok kan åpne for at gateway eller at døråpningen og oppmuntre noen til å finne gleden av å lese, så er det en stor ting å ha oppnådd i livet.
CONAN: Her er en av de kultiverte mennesker, med å skrive en e-post, Shannon(ph) i Lyndhurst, Ohio. Jeg er en professor og jeg har vært lærer dine roman i seks år nå, og konsekvent falle i kjærlighet med det hver gang jeg leser det. Det jeg ønsker å vite er: Hva er det viktigste budskapet du ønsker å få dine lesere til å ta bort fra romanen? P. S. elevene mine elsker å hate Azar. Jeg sier det fordi du er Azar.,
(Soundbite av latter)
Mr. O ‘ BRIEN: Godt sagt. Oh godhet, for å ta en ting, det er litt som å ha en klut, du vet, løse en strand og klut oppløses som du ser på strand.
målet, antar jeg, noen fiction forfatter har, uansett hva motivet er å treffe den menneskelige hjerte og rive kanaler og nakke av halsen og for å gjøre en person føler noe om tegnene er å gå gjennom og å oppleve den moralske paradokser, og sliter med å være menneske.,
Og på en måte, for meg, selv om det på overflaten, selvfølgelig, det er en bok om krig, det har jeg aldri tenkt på det, egentlig, sånn i mitt hjerte. Selv når jeg skrev det, det virket til å være en bok om historiefortelling og de byrder vi alle akkumuleres gjennom våre liv, våre mammaer og pappaer og bakgårder, lærere, som jeg mener, min far døde, vet jeg ikke, for fire år siden, og han er like borte som noen visste jeg i Vietnam.
Men som spøkelser i Vietnam, alt jeg trenger å gjøre, du vet, lukker øynene et øyeblikk og der han er å kaste meg en baseball., Og det er noe om å bære bildet av ham, symbol, emblemet til å bære det, i hvert fall i min erfaring, er ganske viktig å være menneske, mener jeg.
CONAN: Vi snakker om «De Ting De Bar,» og vi er spurt veteraner å ringe oss i dag for å fortelle oss om ting de har gjennomført, og de tingene de fortsette å bære, 800-989-8255. Send oss e-post, [email protected]. Og vi vil begynne med Jeff(ph), Jeff kaller oss fra Des Moines.
JEFF (Ringer): Ja, hei, takk for at du tok mitt kall.
CONAN: Sikker.,
JEFF: jeg var bare fortelle din screener, jeg er en Irak-Krigen veteran. Jeg var der i 2005, 2006, og det er egentlig aldri tenkt på det, men det er tre ting jeg bære med meg for hver dag. Jeg bærer fremdeles min hund koder hver dag. Jeg er nå pensjonert. Og jeg har fått en P-38, kan åpneren fra…
CONAN: De ting fungerer bedre enn de fleste alt.
Mr. O ‘ BRIEN: De gjør.
JEFF: Og når jeg var i Irak, min driver som er laget wristbands ut av 550 ledningen for alle i seksjonen, og jeg bruker det hver dag.
CONAN: Hva er 550 ledningen?,
JEFF: 550 ledningen er en nylon ledningen på at hvis du noen gang har vært i infanteriet, det fikk en million-og-en-bruker, sannsynligvis noen jeg ikke har lært ennå, men ganske mye hver infanteri at jeg noen gang var i…
CONAN: De du ikke vet om er sannsynligvis de som er i den manuelle.
JEFF: Ja, sannsynligvis, sannsynligvis. Men jeg bære en dress og slips hver dag, og mange kommenterer at det er litt sjokkerende å se et stykke grønn nylon flettet inn i et armbånd på håndleddet mitt, men jeg bruker det hver dag, så bare husk at tid, så…
CONAN: Og hva tar du bort, Jeff?,
JEFF: vet Du, jeg tror det er fordi jeg var i militæret, for så lenge, jeg håper ingen tar anstøt på dette, men det er en helt annen verden enn den sivile verden. Og det minner meg om alle mine opplevelser i det siste, og mange gode minner. Så, jeg vet ikke. Det er vane nå, men…
CONAN: Vel, Jeff, tusen takk for samtalen, setter pris på det.
JEFF: Du satser, takk. Farvel.
CONAN: Bye-bye. Du trenger ikke fremdeles har P-38, gjør du, Tim?
Mr. O ‘ BRIEN: jeg skulle ønske jeg gjorde., Du har rett, at ting fungerte, og de fleste kan åpnere jeg bruker disse dager, du vet, pause i tre minutter.
CONAN: Ja, det gjør de. Terry(ph) på linjen, Terry med oss fra Gainesville.
TERRY (Ringer): Hei.
CONAN: Gå videre, Terry.
TERRY: jeg har fortsatt min P-38.
CONAN: tja, kanskje du kan gjøre for det sivile markedet.
TERRY: Faktisk, du kan få dem fortsatt gjennom Ranger Joe ved Fort Benning.
CONAN: All right.
TERRY: Men jeg har også bære shrapnel i beinet, en bitterhet.,
CONAN: Hvor vil du samle shrapnel, Terry?
TERRY: Min siste jeg har brukt min første ni månedene som en geværmann-og lagleder vest for Lai Chu i 198th Lett Infanteri. Og de siste tre månedene, jeg klarte å få en jobb som dør gunner på en observasjon skip og jeg fikk treffe bærer en marine artilleri observatør ut av Da Nang.
Du vet, jeg ønsker å si at en av de tingene som jeg fortsatt bære er det rart at folk stemte for å holde oss der. Jeg kom tilbake og sluttet seg til Vietnam-Veteraner Mot Krigen, og jeg fant ut at du ikke kunne fortelle noen hva du hadde vært vitne til., Uten å ha noen erfaring, er det bare, de enten ikke ønsker å høre det eller at de ikke kunne forholde seg til det.
Men folk som har sendt oss der og holdt oss der, jeg regner Johnson og Nixon og Kissinger og resten av dem, de visste at vi var ikke der for å gjøre noe, men har en geopolitisk innflytelse på Russerne. Dessverre, jeg gjorde ikke et forskningsprosjekt på hvorfor vi var i Vietnam før etter at jeg kom tilbake, og årsakene var ikke det de sa.
CONAN: Det er interessant…,
TERRY: jeg fikk ingen å skylde på enn meg selv, men jeg følte meg veldig dum for å ha pålitelige regjeringen med mitt liv.
CONAN: Terry, det er interessant det du sier om historier. Mye av Tim O ‘Brien’ s bok handler om krig historier og hvordan, hvis du hvis de høres troverdig, de er nesten helt sikkert ikke.
Mr. O ‘ BRIEN: Ja, dvs – jeg mener, jeg identifiserer meg med nesten alt som våre ringer nettopp snakket om. Jeg, også, var i 198th Lett Infanteri Brigade i nærheten av Chu Lai.
TERRY: All right. Veien å gå 198th.
Mr. O ‘ BRIEN: Ja., Våre AO-var-området i drift var i nærheten av der My Lai-Massakren fant sted, Quang Ngai-Provinsen. Og mine minner er mye som deg, og jeg tror jeg bære med meg det samme, du bærer.
CONAN: Terry, tusen takk for samtalen, setter pris på det. Det er 20 år siden «Ting De har Gjennomført» treffer butikkhyllene. Vi skal snakke mer med forfatteren Tim O ‘ Brien i bare et øyeblikk. Vi ønsker også å høre fra veteraner i dag. Hva gjorde du bære? Hva gjør du fortsatt bære? 800-989-8255. Send oss e-post, [email protected]. Jeg er Neal Conan. Bo med oss. Det er SNAKK OM NASJONEN fra NPR News.,
(Soundbite av musikk)
CONAN: Dette er SNAKK OM NASJONEN. Im Neal Conan i Washington.
Mer enn to millioner eksemplarer av «De Ting De Bar» har solgt siden 1990. Det er blitt lest og gått rundt med utallige veteraner fra Vietnam til dagens kriger i Irak og Afghanistan. Tim O ‘Brien’ s bok har også vært sikret seg for en film, men så langt har det ikke gjort det på den store skjermen.
Nå for å markere 20-årsjubileet, og en ny innbundet utgave er ute. For å lese et utvalg om den sure kjedsomhet av krigen, kan du gå til webområdet vårt på npr.org. Klikk på TALE TIL NASJONEN.,
Tim O ‘ Brien er med oss her i Studio 3A. Vi ønsker å høre fra veteraner i dag. Hva gjorde du bære? Hva gjør du fortsatt bære? 800-989-8255. Send oss e-post, [email protected]. Du kan også bli med i samtalen på vår hjemmeside. Det er på npr.org. Klikk på TALE TIL NASJONEN.
Og la oss gå ved siden av Rik, og Rike er med oss fra Sunman i Indiana.
RICH (Ringer): Ja, sir. Jeg faktisk bære to ting personlig. Jeg har en P-38, og jeg har også hva Air Force mannskap høvdinger som kalles en kirke-tasten, som var den vanlige, dagligdagse, metall kan åpneren.,
jeg var crew chief på 141s og KC-135s under svært slutten av Vietnam-Krigen, stasjonert med 619th Masse på Hickam Air Force Base, og i løpet av den første Gulf-Krigen var jeg stasjonert med 512th fly generasjonsskifte skvadron ut i Dover Air Force Base.
Men ting som jeg personlig ikke bære, men jeg pleide å bære hver dag, ble kistene kom tilbake fra Vietnam, kjernefysiske stridshoder kommer tilbake ut av jeg tror jeg kan si det i dag, er Subic Bay, fordi vi brukt til å fange dem på Barbers Punkt Naval Air Station utenfor Hickam Air Force Base., Og netter som jeg brukte på Dover under den første Gulf-Krigen med 145,000 150.000 pund av JP4 på en C-5 og 30 til 40 000 pund av håndvåpen og rakett ammunisjon eller motorer, og du vil se lyn og så plutselig…
CONAN: Oh boy. JP4 er flydrivstoff, forresten.
RIK: Du kan ikke fylle bensin lenger, du vet?
CONAN: Oh boy. Det er vanskelig å tro, er det ikke det, Rik? Jeg var bare snakket med Tim O ‘ Brien, like før vi startet på den vis, at det var 20 år etter sin tur at han skrev denne boken., Det er 20 år siden da, men det er nesten 20 år siden den første Gulf-Krigen.
RIK: Den første Gulf-Krigen. Det er nesten vanskelig å tro. Jeg mener, jeg gikk på som barn. Jeg gikk inn i Air Force i 1973, mitt siste år på high school, og så gikk jeg tilbake, sluttet seg til Retten og ble i Reserver for om 18 måneder, fikk kalt opp, jeg tror det var i September 1989 til å gå i aktiv tjeneste under den første Gulf-Krigen.,
Og jeg var fortsatt en staff sergeant fordi jeg hadde vært ute for lenge, og jeg var den gamle mannen, og det var vanskelig å tro at ting som vi satt på skuldrene til unge mennesker i det militære, fordi jeg hadde vært ute lenge nok til å si at jeg hadde jobbet nå for Proctor & Gamble for en stund, vet du, og ting var viktig, men de var ikke som det var da, du vet, du gå ut der og du sitter på som fuglen, og det er lyn og ting rundt deg.,
Du, du tilbake så du ikke tenke på det, men så det var da jeg var 17, 18, 19, 20. Nå får du opp til 35, og du sier, mann, du vet, jeg kan være borte i et brøkdels sekund. Jeg mener, vi taper en fugl i Dover, kom hit med lyn, og det tore vingen av mellom nummer 2 og Nummer 3-motoren, vet du?
CONAN: Wow. Det er en påminnelse som er konsistent i boken din, og ikke bare hva du anses som en gammel mann ser tilbake er du en mye eldre mann nå, men utrolig ungdom av, vel, du og de andre i Selskapet Alfa.
Mr., O ‘ BRIEN: Ja, på den tiden det syntes jeg var blant dem som var ganske moden. Jeg mener, ser tilbake på det, disse var 19, 20, 21-åringer. Personer som på den tiden så gamle til meg viste seg å være 27 eller 28.
Det er jeg tror det er en viktig påminnelse for oss alle om at de som gjør våre drap og vår dør, de er ikke barn akkurat, men de er ikke de er absolutt ikke modne voksne som har blitt undervist av livet og hvordan livet kan levere til oss. Og det er en lærdom som trolig verdt tucking bort.,
CONAN: E-post fra Charles i Portland, Oregon: jeg var ikke gammel nok til å tjene under Vietnam-Krigen. Min trinn-bror var. Jeg laget en kniv kappe for ham ut av skinn som holdt sin faste blad kniv, og det hadde et annet rom for et par av nålen-nese tang for at han fant nyttig for en rekke formål. Jeg kunne tenke meg hvordan det kunne være nyttig.
La oss se om vi kan gå ved siden av dette er Daniel, Daniel med oss fra Greenville i Tennessee.
DANIEL (Ringer): Ja, sir. Jeg var i Første Bataljon, Andre Soldater i Somalia., På den tiden var jeg en 19-år gammel gutt, og jeg plukket opp der, og jeg har gjennomført siden en empati for andre mennesker lidelse. Og nå er jeg for tiden jobber i psykisk helse-feltet, og jeg ønsker å takke Mr. O ‘ Brien, fordi når jeg var på college hans bok var en av de bøkene som vi har studert.
CONAN: Det var etter turen i Somalia, forstår jeg.
DANIEL: Ja, sir, og det var slags rensende for meg, faktisk.
Mr. O ‘ BRIEN: jeg er glad for å høre det., Jeg snakket med Neal før showet startet, og sier at bøker kan noen ganger ha innvirkning på menneskeliv som går langt utover hva en forfatter har til hensikt som boken blir skrevet. Og du kan hjelpe mennesker på måter du aldri ville forvente. Jeg er glad for å høre det. Kanskje det hjalp deg litt.
DANIEL: Takk, sir.,
CONAN: Og Daniel, de tingene du fortsatt bære – jeg lurer på, hver dag du høre om en annen skipet blir tatt av pirater utenfor kysten av Somalia eller om pistol kamper utbrudd mellom regjeringen som inneholder tre kvartaler i sentrum av Mogadishu og krigsherrer. Hva tror du?
DANIEL: Faktisk, du vet, på den tiden jeg var for ung til å virkelig forstå, men jeg tror at vi som nasjon og som en militær tjeneste gjorde en stor bjørnetjeneste for personer fra somalia., Vi forlot dem i et vakuum, som du vet, vi var der for å på en måte ta det vakuum unna, men vi forlot det nesten i en verre tilstand enn det var.
CONAN: Daniel, tusen takk, setter pris på det.
DANIEL: Ja, sir.
CONAN: Bye-bye. La oss gå ved siden dette er Chris(ph), Chris ringe oss fra Fort Myers, Florida.
CHRIS (Ringer): Ja, hei. Hei, Mr. O ‘ Brien. Det er en ekstrem glede å snakke med deg i dag., Jeg faktisk ble først introdusert til «De Ting De Bar» i Dewitt, Henry(ph) klasse ved Emerson, og jeg har alltid tre eksemplarer av boken: en som jeg holde helt ren, en som jeg bruker for notater som en engelsk lærer, og en som jeg slags bruk for notatene som en forfatter og en elev.
Og jeg tror du er avgjørende for meg å ha vært en nå publisert forfatter meg selv, om så bare av den grunn at jeg bærer min Red Sox lue med alle mine boken dekker fordi Mr. O ‘ Brien gjør det, så jeg kan gjøre det også.
(Soundbite av latter)
CONAN: Vi liker deg uansett, Chris.,
CHRIS: Av alle de fantastiske tingene du har gitt meg, sannsynligvis den mest avgjørende betydning for min utvikling som person er du ga en arena for min far og jeg å snakke, og jeg tror jeg er 35, og jeg tror mye av min generasjon, Vietnam er en tapt tema for oss fordi våre fedre ikke har lyst til å snakke om hva som skjedde med dem. Minnene er for nær og for grusomme.,
Og gjennom «De Ting De har Gjennomført,» min far og jeg var faktisk i stand til å ha samtaler om sin tid i Vietnam, noe som til slutt førte til meg, og han er veldig syk akkurat nå, faktisk, men det førte til oss å være i stand til å ha samtaler om hverandre. Og så er det egentlig ble dette stedet hvor han og jeg kunne gå til, når vi ikke kunne snakke om alt. Vi vil snakke om arbeidet ditt og bruke det som et redskap for å diskutere krigen og hva han hadde opplevd, men også hvem han var som person.
Mr. O ‘ BRIEN: Det er en stor ting å høre., Du vet, gevinsten av å være en forfatter kan være, du vet, priser og penger, og den slags ting, men en historie som din er den som får meg til å huske å være 24 år gamle og sette ut på en karriere for å bli forfatter.
jeg hører fra ulike kilder historier slags som deg. Jeg fikk et brev fra en ung kvinne, en 26-år gammel kvinne i Minneapolis, i en historie type som deg. Min far var rolig og det var problemer i familien, og mamma prøvde å forklare for meg hvorfor hun hadde aldri vært i stand til å falle i kjærlighet med min far, som hadde vært i Vietnam, i hvert fall ikke helt i kjærlighet.,
i AP engelsk klassen hun møtte boken, gav den til hennes far. Han begynte å snakke. Mor begynte å snakke. De gikk til rådgivning, og de er fortsatt sammen. De er ikke perfekte, men de er lykkelige. Og en ting som som gjør meg lyst til å gråte fordi det er finjustere opp mot min hensikt i å skrive boken, men ikke for å helbrede at familien spesielt, men for å ha en bok overskride bomber og kuler og på en eller annen måte ormen sin vei inn i den menneskelige ånd og hjerte. Så takk.
CHRIS: Vel, takk skal du ha veldig mye.,
CONAN: Chris, tusen takk for en telefonsamtale, setter pris på det.
CHRIS: Takk.
CONAN: Bye-bye. La oss se om vi kan gå ved siden av dette er Brian, Brian ringe oss fra Birmingham, Alabama.
BRIAN (Ringer): Hei, hvordan er det dere gjør denne ettermiddagen?
CONAN: Ikke så ille.
BRIAN: Hei. Jeg vil bare takke deg for boka, fordi, ja, jeg gikk gjennom et par kampsituasjoner, og jeg visste ikke at jeg var en av de, som disse barna som kommer tilbake nå og barna som kom tilbake fra Vietnam., Jeg var en av dem barn, og jeg ikke vet hvordan du skal snakke ut om det. Jeg visste ikke hvordan å få hjelp (uleselig) jeg var i min verden i alt av meg selv, i dette ganske mye verden av helvete, du vet, min hjerne.
Og jeg har lest boken din. Jeg leste «Chicken Soup for the Veteran’ s Sjel,» liten ting som det. Ja, jeg gikk inn med et åpent sinn, men, ja, jeg slags figur, greit, dette er bare en haug av søppel å bare kaste inn stabelen, vet du, og selvhjelp-bøkene. Men er det egentlig – er det åpnet øynene mine for å få meg til å innse at det er andre gutter der ute som meg., Og det gjorde meg lurer, vel, du vet, (uleselig) rådgivning, vet du? Jeg registrerte meg for VA medisinske fordeler, ting som det. Og det hjalp meg virkelig.
Og jeg bare lyst til å si takk, fordi jeg mener at det er morsomt fordi min kone, vet du, hun er et par år yngre enn meg, men, du vet, jeg er fra Nordøst, hun er fra Alabama, men hun har aldri hatt noe å gjøre med det militære.
Mr. O ‘ BRIEN: Mm-hmm.
BRIAN: Og hun har en far som var tidlig på 80-tallet, vet du, ingen kamp eller noe, så hun egentlig ikke vet hvordan til å stille meg spørsmål., Og det er blitt, vet du – på grunn av boken din og andre bøker som at, vet du, og det rådgiving, det er faktisk laget meg være i stand til å forklare henne de ting som jeg gikk gjennom og, du vet, kunne bare snakk om det i stedet for bare å holde den i og la det bli som en liten bombe.
CONAN: Ja. Brian, de av oss på radio siden her, takk for fornuftig bruk av ordet søppel.
(Soundbite av latter)
BRIAN: Oh, ja, ikke noe problem. Jeg har noen familie som jobbet for NPR i Boston-området, så jeg forstår.,
(Soundbite av latter)
CONAN: Trent.
BRIAN: (Uleselig)
CONAN: Takk skal du ha veldig mye, Brian.
BRIAN: Og jeg har også en P-38 også.
CONAN: Virkelig?
BRIAN: Og jeg faktisk bruker det i dag som en skrutrekker.
(Soundbite av latter)
BRIAN: Men jeg ville bare si (uleselig) ett. Takk igjen, folkens.
CONAN: Bye-bye. Her er en epost som vi har, og denne fra Matt i Palmyra, Virginia. Tim, jeg har lest bøker i omvendt rekkefølge. Nettopp ferdig med dine memoarer, «Hvis jeg Dør i en Kamp Sone.,»Den tingen jeg bærer på, – er en svigerfar som var kaptein og minner meg om den harde kanter, anti-hippie, hard-drikking kapteinen som tok du ut på kvelden for å angi gruver. Han snakker ikke om opplevelsen i det hele tatt. Hvordan kan jeg nærme motivet, eller bør jeg la sine minner til seg selv?
Mr. O ‘ BRIEN: Nok litt av begge deler. Jeg tror i slutten at det er alle slags grunner for stillhet. Det kan gå hvor som helst fra traumer til enkle høflighet.
Krig er en party pooper av et emne. Du trenger ikke gå til et cocktail party og si, hei, ønsker du å høre om Nam eller Irak., Ut av høflighet man holder stille noen ganger, i hvert fall i mitt tilfelle, fordi jeg har ingen anelse om hvor du skal begynne, hvor til slutt, hva du velger å snakke om. Det er overveldende, og derfor går du rolig ut av en slags nervøs – den skremmende oppgave foran hvor du begynner, og hvor kan du ende.
Så for å oppmuntre gjennom bøker eller filmer er et utgangspunkt. Og hvis en person ønsker å snakke, kommer vedkommende til å snakke. Jeg absolutt ikke tror at tvungen samtale kommer til å hjelpe noen. Men for å åpne døren til samtale gjennom kunst, ikke en forferdelig idé.,
CONAN: Vi snakker med Tim O ‘ Brien. Hans bok «Ting De har Gjennomført,» kom ut for 20 år siden. Jeg tror det var 20 år siden i går.
Mr. O ‘ BRIEN: Ja, det var det.
CONAN: Du lytter til TALEN TIL NASJONEN fra NPR News.
Det er interessant at du snakker om kunst. Vil du se filmer om krigen? Vil du se?
CONAN: Ja.
Mr. O ‘ BRIEN: Mann, tenkte jeg det var – ikke i en krig, men å banke på dører. Og jeg var virkelig rørt av det. Og jeg syntes det var vakkert spilt og hatt meg tårer i øynene. Andre bar meg.,
(Soundbite av latter)
CONAN: Gjorde du se «The Hurt Locker?»
Mr. O ‘ BRIEN: jeg har ikke sett det ennå. Ingen. Er det bra?
CONAN: Ja. Det er bra. Det er interessant. Jeg lurer også, TV-serie, «The Pacific.»Har du sett det?
Mr. O ‘ BRIEN: Ingen. Jeg har vært på veien. Så jeg tror – ikke har det nettopp kommet ut?
CONAN: Ja, det begynte for et par uker siden.
Mr. O ‘ BRIEN: Nei, jeg har ikke sett det.
CONAN: Det er interessant., Du bør gi den – det er utfordrende i en følelse – jeg har studert den bestemte kampen der i Guadalcanal i øyeblikket. Og jeg har vært der, og det hjelper å ha vært der og sett disse severdighetene.
Mr. O ‘ BRIEN: jeg vil satse.
CONAN: Men på den annen side, er det så nøyaktig overfører den absolutte følelse av forvirring og kaos. Jeg er forundret over at de tok slike risikoer med mangel på, du vet, sammenhengende fortelling.
Mr. O ‘ BRIEN: Det er bra. Jeg er glad for å høre at de gjør det på den måten., Jeg mener det er min erindring av krig er kaos og der – hvor er jeg og hvorfor er jeg her og hvor er de? Fullstendig mistet følelse, nesten som å være fanget i en dårlig drøm.
CONAN: La oss se om vi kan få en annen som ringer inn på denne samtalen. La oss gå til Ed. Ed er med oss fra Traverse City i Michigan.
ED (Ringer): God ettermiddag, mine herrer. Beklager, jeg leste ikke boken din. Jeg vil – det vil være det første på min agenda.
CONAN: Åtte millioner kroner og en.
ED: Vel, jeg hadde vært mange år siden i mange forskjellige former., Men det jeg ønsker mest dele om krigen i dag, er hvordan sterilisert det er på tv og hvordan folk kan se det og gå, wow, det ser dårlig og deretter snu seg bort og slå deretter på en annen kanal, og egentlig ikke se i øynene av andre soldat som kjemper og dør bare for hva de tror på, så vel. Og jeg har – dessverre har hatt det…
CONAN: Og der var det, Ed?
ED: I Panama, i ’89, for Bare en Årsak., Og jeg var også aktivert i støtte fra Somalia, som var en annen interessant (uleselig) det er et interessant tilbyr å se på en 10 år gammel gutt som holder en AK-47 som var darn nær så høye som han er. Det var bare uvirkelig. Men å gå tilbake til Panama ting, du vet, å ta noens liv, ser i øynene opp nært og personlig, vel vitende om at det bare er noen andre, kanskje de har barn, de kan være noen bror, noens sønn, far. Det er hva krigen handler om. Og jeg tror Tom Hanks og Steven Spielberg er genier, og jeg tror at de har forstått hva det handler om., Jeg mener, jeg vet ingenting om andre Verdenskrig, men jeg – jeg vet ikke, jeg gir det til andre Verdenskrig veteraner som jeg var selv i stand til å tjene.
CONAN: Ed, jeg håper du forteller at gutten vi hører i bakgrunnen, forteller du at ungen din historier.
ED: Det er min yngste. Og han holder meg i gang. Men jeg prøver ikke å fortelle det fordi jeg fortsatt ikke har – fordi når jeg kom ut av Panama, PSTD(ph) var ikke-eksisterende., Min måte å gjøre med at det var selger av hver pistol jeg har eid i mitt hus fordi jeg ble lei av å våkne opp midt på natten og skyting howler apekatter og slanger og edderkopper og PDF, Panamanske Defense Force gutta…
CONAN: Mm-hmm.
ED: jeg fikk hull i mine vegger. Så det er slik jeg jobbet med det.
CONAN: Ed, tusen takk for samtalen. Setter pris på det. Og Tim O ‘ Brien, takk så mye for at du deler din tid i dag.
Mr. O ‘ BRIEN: Stor glede. Takk for å ha meg.
CONAN: Tjue år etter «Ting De har Gjennomført.,»
Copyright © 2010 NPR. Alle rettigheter er reservert. Besøk vår hjemmeside vilkårene for bruk og tillatelser sider ved www.npr.org for ytterligere informasjon.
NPR transkripsjoner er opprettet på et rush frist ved Verb8tm, Inc. en NPR leverandøren, og produsert med et patentert transkripsjon prosessen utviklet med NPR. Denne teksten kan ikke være i sin endelige form og kan bli oppdatert eller revidert i fremtiden. Nøyaktighet og tilgjengelighet kan variere. Den autoritative oppføring av NPR programmering er audio record.